Hjertet mitt blør for barn som tisser på seg når de egentlig er store nok til å ha sluttet med dette. Mer enn 10% av skolebarn sliter med vannlatingsproblemer. Dette er et stort problem for mange barn og det er i tillegg tøft for familien. Det er vanskelig å snakke om, både for barnet og for de voksne. Det er viktig å få råd og hjelp i en slik situasjon.

Barn tisser på seg på dagtid (inkontinens) og på natt (enurese). Dette er sjeldent forårsaket av sykdom, men helsesykepleier eller fastlegen bør gjøre en undersøkelse og kartlegge behovet for videre oppfølging. Det er alder på barnet som sier noe om når tiltakene bør settes igang.

Noen barn unngår eller ikke vil gå på toalettet. Foto: Unsplash

Hvorfor tisser barn på seg?

For barn som tisser på seg på dagtid ligger ofte årsaken i rutiner. Tisserefleksen skal hjelpe deg til å kjenne at nå må jeg på do. Barn som er opptatt i lek kan lett utsette et dobesøk. Når blæren er full vil det renne over, og da er det gjerne for sent.

1/3 del av barn som tisser på seg har et problem både på dag og natt. Eksperter på området beskriver tre kjente årsaker til at barn tisser på seg på natten. Det kan ha en hormonell årsak, at barnet ikke kjenner at nå må jeg tisse; lite plass i blæren eller at barnet sover så tungt at man faktisk ikke merker at man må på do.

Vi kan tenke oss at traumatiske hendelser eller stress kan være utløsende årsak, men de fleste av barna kommer fra stabile familier uten kjente utløsende årsaker. 70% av barn med nattenurese har nære slektninger som har slitt med det samme.

Foreldrekapasitet – grunnleggende omsorg – hverdagsrutiner

Når vi vet at årsaken til at barn tisser på seg på dagtid ligger i dårlige dovaner, kan det med fordel forebygges fra ung alder. Det krever at du som omsorgsperson har god oversikt over barnets rutiner. Følg med på hva som skjer på toalettet, både vannlating og avføring. Hard mage kan påvirke vannlating. Barnet må drikke og tisse regelmessig, helst hver 3. time. Samarbeid med barnehage og skole er essensielt. Det er der barnet tilbringer hverdagen sin. Når barnet er gammelt nok til å bruke en klokke som varsler når det er tid for et dobesøk, kan dette være et nyttig hjelpemiddel.

Aktive barn sitter gjerne ytterst på toalettskålen, med full fart i kroppen. Presser ut noen dråper for så å løpe videre. Det er for mange lett å holde seg litt lenger når det er viktig å delta i lek. Men, det er ikke gøy å være det barnet som stadig blir våt. Barn er nådeløse og det er lett at sårende kommentarer vil komme.

Når søke hjelp?

Det er vanskelig å vite når barnet er gammelt nok til å respondere på behandling. Helsesykepleier kan veilede deg på når det er lurt å kontakte fastlegen. For henvisning til spesialisthelsetjenesten er det anbefalt å vente til etter 6 års alder hvis barnet tisser på seg på dagtid. For barn som tisser på seg på natt er det satt en grense på 10 år. Hvis dere ikke får god oppfølging lokalt synes jeg du skal be om henvisning tidligere hvis du og barnet er motivert for oppfølging. Det er en vanskelig oppgave å stå i alene.

Når barnet begynner på skolen kan det bli et sosialt problem. Foto: Unsplash

Sengevæting – nattenurese

På natten er det viktig at barnet våkner når blæren er full. Undersøkelser tyder på at noen barn produserer unormalt mye urin om natten som følge av redusert produksjon av antidiuretisk hormon. Dette kan behandles i samråd med legen. Behandlingen kan ha effekt på ca 50% av barn med nattenurese og resulterer i at antall våte netter blir færre.

For barn som ikke våkner når blæren er full kan det brukes en sensor som varsler når det kommer noen dråper urin. Hensikten med en alarm er at barnet våkner og går på do. Selv med en alarm kan det være vanskelig å våkne og mange barn vil ha god nytte av at en voksen hjelper til så de klarer å stå opp. 50-70% har god effekt av en slik sensor. Sengevætingsalarm er et dyrt hjelpemiddel, men det kan faktisk kjøpes billigere via Ebay og fungerer like bra.

Barnet må våkne og kjenne at nå må jeg på do. Mange må prøve i flere runder før kroppen responderer når blæren er full. Foto: Unsplash

Elektrostimulering er en behandling som kan prøves ut som en del av en systematisk oppfølging av barn med overaktiv blære. Det er lite forskning på området og det bør igangsettes kun i samarbeid med lege.

Råd fra fysioterapeuten

Barn kan synes det er vanskelig å kjenne hvordan kroppen fungerer. På toalettet er det viktig å sitte godt og klare å slappe av så blæren får tømt seg. Det er slik at blæren kan holde igjen noe urin selvom du føler at du er ferdig. Dette kalles resturin. To ganger om dagen er det lurt å dobbelt-tisse. Da tar du en liten pause etter første runde før du setter deg ned igjen på do og tisser litt til. Du kan for eksempel pusse tenner i pausen?

Det må oppleves positivt å sitte på toalettet. Godt og varmt, kanskje noe å kikke på? Sett gjerne en krakk under føttene så barnet slapper av i kroppen og ikke henger ned med beina. Foto: privat

Sammen kan dere utforske hvordan man beveger på bekkenet. Legg dere ned på ryggen med knærne opp og føttene ned mot underlaget. Ved å slappe helt av i ryggen og rompa, kan dere kjenne en liten tunell der korsryggen går. Prøv om dere kan stenge tunellen ved å få kontakt med hele ryggraden ned mot gulvet, og så slipper dere opp igjen.

Det er like viktig å øve på å stramme muskulatur som å spenne av. På lik måte som vi kvinner prøver å få kontakt med bekkenbunnen er det bra om barnet kan kjenne etter om de klarer å lukke igjen og å slippe opp. Med barn synes jeg det er lettere å forklare med å holde igjen prompen, for så å slippe opp – uten å presse luften ut! Det er en fordel å forstå hvordan musklene både på utsiden og på innsiden av bekkenet fungerer.

Utholdenhet – systematikk -tid

Jeg vil skryte av deg som mor og far som står i dette over tid. Det kan synes som en håpløs oppgave. Anna Bjerre gir oss en god beskrivelse i Tidsskriftet sin podcast Stetoskopet:

Det krever utholdenhet, systematikk og god tid.

Anna Bjerre, seksjonsoverlege barnesykdommer, OUS

Barnet kan oppleve bedring en periode for så å falle tilbake i problematikken. Det er da viktig å holde motivasjonen oppe og forsøke på nytt. Det er slik at barn modnes ulikt og noen trenger lengre tid enn andre. Søk råd og hjelp på helsestasjonen hvis du kjenner at dette er et vedvarende problem. Det er godt å dele sin bekymring med noen som har kunnskap på området og kan veilede videre. Lykke til alle superhelter der ute.