Regjeringen har vedtatt at alle elever på barne- og ungdomskolen skal sikres en time fysisk aktivitet hver dag. Vedtaket er ikke iverksatt og det diskuteres alternative løsninger da vedtaket vil koste mye penger. Hvordan tørr politikere å regne på barns helse?

Foto: privat

Uavhengig av familiens helseprofil

Aktivitet i skoletiden vil kunne gi et likeverdig tilbud for alle barn uavhengig av sosial bakgrunn og i hvilken familie de vokser opp. Ikke alle familier har de samme forutsetninger for å være i aktivitet, eller vektlegger viktigheten av fysisk helse for sine barn. Med fysisk aktivitet i skolehverdagen får alle barn i Norge samme mulighet til å være i aktivitet, og forhåpentligvis bli ledet av godt kvalifiserte lærere og assistenter.

Hjerneforsker Ole Petter Hjelle har skrevet bok om de positive effektene av en aktiv kropp. Han mener aktivitet er helt nødvendig for barnets utvikling, både fysisk og mentalt. Hjelle er tydelig i sin kritikk mot regjeringen som ikke utfører hva de har lovet. Vedtaket om 60 min daglig aktivitet i skolen ble vedtatt i 2017, men kikker du på ditt barns timeplan finner du raskt ut at dette ikke er en realitet. Han er fortvilet over at politikerene bruker så lang tid på å gjennomføre et av de viktigste folkehelsetiltakene etter røykeloven.

Foto: privat

Økt læringspotensiale

Det forskes mye på barn og aktivitet. I studien Active Smarter Kids (ASK) så de på barn i 5. klasse. Barna ble delt i to grupper hvor den ene gruppen fikk mer fysisk aktivitet enn den andre. Barna i gruppen med mer aktivitet hadde regneoppgaver utendørs med fart og konkuranse, og pauser i skoledagen der de danset til «Just Dance». Hjemmeleksene inneholdt aktiviteter som å løpe runder rundt huset.

Studien fant overordnet ingen effekt på barnas helse. Dette skyldes høyst sannsynlig at ASK studien heller ikke fant noen forskjell i aktivitetsnivå mellom intervensjon- og kontrollgruppen. Når studien så på såkalte «subgrupper» i data, så fant de flere positive resultater. Den gruppen barn som hadde dårligst helseprofil i utgangspunktet, fikk en positiv effekt på en rekke risikofaktorer og deres samlet helseprofil sammenlignet med andre barn. Dette er veldig positivt da det er disse barna som trenger det mest. Studien fant også en forskjell mellom gutter og jenter. Jentene fikk en større effekt på deres fysiske form og midjemål sammenlignet med guttene. Dette kan skyldes at jentene var mindre fysisk aktive enn guttene i utgangspunktet. Denne forskjellen blant gutter og jenter ser man også nasjonalt.

En annen norsk studie studerte barn i 9. klasse som fikk 2 timer mer aktivitet i uken. Ikke overraskende ga resultatet av økt aktivitet både bedre resultater på nasjonale prøver, samt økt trivsel i klasserommet.

Foto: privat

Aktiv livsstil fra barn til voksen

Små barn er aktive og vi trenger ikke motivere for lek og bevegelse. Hvorfor er det slik at aktiviteten reduseres jo eldre vi blir? Kun 50% av 15 åringer er aktive 60 min per dag! Kunnskap om fysisk aktivitet er lett tilgjengelig, men det er mange familier som ikke klarer å følge Helsedirektoratets anbefaling om daglig 60 minutters moderat til intens aktivitet.

La oss derfor være tydelig i vårt ønske om en time fysisk aktivitet i skolen hver dag. La skolen hjelpe barna våre til en sunn oppvekst.