Hva tenker du er babyens første forflytning? Er det noe babyen gjør som bevisst handling, eller er det litt tilfeldig hvordan den plutselig har kommet seg til andre siden av teppet? Det er spennende å studere barnet når de begynner å oppdage verden utenfor sine egne hender. Vi antar at barnet ikke styrer sine egne bevegelser de første månedene av sitt liv. Dette er bevegelser som styres fra et nervesystem som øver seg på å bevege kroppen. Den nyfødtes bevegelser er spontane. Armer og bein bøyer og strekker seg i forskjellige retninger og hastighet.
Når barnet ditt nærmer seg 4-5 mnd kommer de mer viljestyrte bevegelsene. Barnet har blitt vant til å bevege seg mot tyngdekraften og gjennom mange repetisjoner av en aktivitet får de bedre kontroll på å styre kroppen. Det første du ser er gjerne at barnet strekker seg målrettet etter en leke og henter den til seg.
Når de viljestyrte bevegelsene overtar de mer spontane og tilfeldige bevegelsene, begynner mange barn å vende seg fra ryggen over på magen. Dette er en av mange stadier av forflytning. Du har kanskje sett barnet ditt rulle seg rundt flere ganger og ende opp under bordet! Etterhvert begynner noen å skyve seg rundt sin egen akse og kanskje skyver de seg selv bakover. De skjønner at de kan produsere bevegelse, men ikke helt hvordan det fungerer. Så begynner de gjerne å krype i riktig retning, ofte motivert av noe de veldig gjerne vil utforske. Noen kryper da som de gjør i militæret, ved å bruke armer og bein diagonalt eller kanskje de velger å trekke seg fremover med den ene armen.
Så er det slik at ikke alle barn er gjennom alle varianter av forflytning. Jeg tror barnet velger det den får til og da på sin unike måte. Det er ditt ansvar å tilrettelegge for at barnet har mulighet til å forflytte seg, å gi barnet frihet til bevegelse. Det kan være å la barnet ha på klær som glir på gulvet hvis de velger å krype. Ta av klær, eller ha på antiskli strømpebukse så de får mer feste når de skal komme seg opp på alle fire. Med frihetsgrad mener jeg også at du kan lage noen hindre på veien. Det er spennende for barnet å skulle åle-krype over beina dine, eller prøve å krabbe opp noen trinn.
Noen barn hopper over å krabbe og velger å ake seg fremover på rompa. Det er ikke slik at det trenger å være noe galt med barnet ditt selvom det hopper over en type forflytning, mange senker seg senere ned på gulvet og viser at de kan krabbe etter de har begynt å reise seg.
Fordelen med å gi barnet mye tid på gulvet er at de får utforske hvordan kroppen fungerer i sine naturlige omgivelser. Å få utfordre kroppen i ulent “terreng” vil også gi barnet mulighet til å løse en oppgave selvstendig. Du må gi barnet tid og trygghet til å prøve og feile. Barnet må bli kjent med sin sin egen balanse i forskjellige stillinger. Det må øve på å bruke armer og bein til å skyve seg opp fra underlaget. De trenger at du heier, klapper og roser uansett om det er sekunder i mageleie eller at barnet forstår hvordan de skyver seg opp på alle fire og står å balanserer før de daler ned igjen på matten.
Det er trygt og godt å være nede på gulvet sammen med deg. Du er den beste lekekamerat den lille kan ha når de skal oppnå nye ferdigheter. En støttende hånd og ikke minst en stemme som de er glad i og stoler på. Lykke til folkens!
Trackback/Tilbaketråkk